I pleje hos familien

Nordisk nettverk for fosterhjem
Norges Fosterhjemsforening er en interesseorganisasjon for fosterfamilier – en pådriver for kvalitet i fosterhjemsomsorgen. De samarbeider med sine søsterorganisasjoner i Danmark, Sverige, Finland, Island, Færøyene og Grønland i nettverket NOFCA (Nordic Foster Care Association). De møtes årlig, utveksler «best practice» og diskuterer felles utfordringer - og noen ganger gjennomfører de felles prosjekter, som i dette tilfellet.

Fosterhjem hos nære og kjære?
I Norden legger regelverket opp til at når barn skal plasseres i fosterhjem – skal det først letes blant barnets slekt og nettverk. Dermed er mange barn plassert i såkalte «slektsfosterhjem». – Det er både fordeler og ulemper med slektsfosterhjem, sier Tove Wahlstrøm. Et slektsfosterhjem innebærer en dramatisk omveltning av roller, for eksempel fra «bestemor» til «mor» og denne kompleksiteten tilsier at slektsfosterhjem trenger mer oppfølging enn ordinære fosterhjem. - Samtidig kan det være vanskelig for myndighetene å følge opp disse familiene, sier Wahlstrøm. – Det er lett å føle seg som en inntrenger når en skal følge opp slike familier, det kan føre til at kommunene prioriterer annerledes, forklarer hun.

Ikke nok oppfølging!
Prosjektets oppdrag var å undersøke hva slags opplæring og oppfølging slektsfosterhjem får i Norden. Er det tilstrekkelig med opplærings- og oppfølgingstilbud? Hva blir gjort – og hva bør gjøres? De intervjuet 58 slektsfosterforeldre og diskuterte svarene i en bredt sammensatt nordisk referansegruppe. Det avdekket at mange slektsfosterhjem ikke får den nødvendige opplæringen, oppfølgingen og veiledningen de trenger. NOFCA konkluderte med å anbefale at «alle slektsfosterfamilier må få de samme tilbud som ordinære fosterfamilier også når det gjelder økonomisk godtgjøring og forsterkningstiltak. I tillegg må de få tilbud som ivaretar de spesielle utfordringer det er å være slektsfosterhjem».

Europa vil lære av Norden
Rapporten om slektsfosterhjem har allerede gitt resultater: Barne- ungdoms- og familiedirektoratet i Norge har nettopp utgitt en rapport om temaet – der NOFCAs prosjektrapport er sitert. – Det er inspirerende når temaene vi løfter på dagsorden blir fulgt opp av myndighetene, sier Tove Wahlstrøm. Hun har flere eksempler på at nordiske «best practise»-eksempler som hun har tatt med hjem har blitt implementert i Norge etter en stund. Men også Europa har vist interesse for det nyeste prosjektet. I mai vil Wahlstrøm presentere prosjektet i en ny organisasjon som hun har vært med å etablere, APFEL (the European Network for the Promotion of the Family Foster Care in Europe).
- Temaet er like aktuelt i Europa som i Norden, slår Wahlstrøm fast.

Mye jobb – mye utbytte 
- Jeg tror NOFCAs prosjekt er et godt eksempel på hvordan nordiske prosjekter har betydning, sier Tove Wahlstrøm. - Du må gi for å få, men da får du også resultater, slår hun fast. Wahlstrøm mener det er mer arbeid med et nordisk prosjekt enn et nasjonalt, og legger til at det å ha med alle de nordiske landene ofte gjør det nødvendig å skifte språk fra skandinavisk til engelsk – det gir ekstra utfordringer. Til de som ikke prioriterer nordisk samarbeid har hun et klart budskap: Selv om man ikke alltid ser betydningen på kort sikt vil verdien bli tydelig etter hvert. – Samarbeid med fokus på «best practice» gir alltid noe nytt, sier Wahlstrøm entusiastisk. Hun er glad for at Nordplus finnes, selv om ikke ordningen er spesielt generøs. Systemer, kultur og lovgivning i Norden er så likt at vi har stor effekt av å lære av hverandre – eksemplene kan overføres! Avslutter Tove Wahlstrøm.