Når lærte du selv et nytt språk?

Hva hvis vi, majoritetsbefolkningen, eller vi, språklærerne, ikke kan huske hvordan dette var? Bruk av språk- og kulturguider i språklæring som et verktøy for kommunikasjon, læring og integrering.

Af Cathrine Thue / InfoNet

"Dere innvandrere må altså bare lære dere mer språk [sprog]!"
"Vel, jeg snakker fire språk. Flytende…"
"Du skjønner hva jeg mener. Dere må lære dere mer norsk når dere bor i Norge."
"Jeg er enig. Jeg må kunne norsk.
Hva med deg? Når lærte du selv et nytt språk? Hvis du vil, så kan jeg hjelpe deg med arabisk, thamazight, spansk eller kanskje fransk?"

Bakkene er bratte
Folk fra majoritetsbefolkningen så vel som minoritetsbefolkningen i Norge, vil som oftest være enige i at det er viktig å lære seg det offisielle språket i landet man bor i. Hvordan man skal lære er et mer debattert tema der en tydelig ser folks ulike personlige preferanser. Det det er liten tvil om, er at de aller fleste av oss må investere mye tid og hardt arbeid når vi skal lære oss et nytt språk.
De av oss som har flyttet til et annet land og begynt å gå språklæringens bratte bakker vil huske en del vannblemmer [vabler], vondt i ryggen og til tider et sårt ego. Når du er i en situasjon der du ikke kan kommunisere tilstrekkelig vel, eller ikke i det hele tatt, kan det komme noen følelser snikende; følelser av å være maktesløs, liten, ydmyket og ignorert.
The verste er kanskje at andre mennesker også vil se deg slik [sådan]. Når det kommer til stykket, hvordan reagerer vi når folk ikke forstår? Vel, vi snakker gjerne høyere og så gir vi opp når personen ikke forstår og tenker at vedkommende kanskje er litt mindre intelligent enn gjennomsnittet...

Vet vi da hva det krever?
Hva hvis vi, majoritetsbefolkningen, eller vi, språklærerne, ikke kan huske hvordan dette var? Eller hva hvis vi selv aldri har opplevd å være i en slik situasjon? Vet vi da hva det krever av en person og hvordan det kan føles å lære et nytt språk og bli borger av et nytt samfunn? Hvis ikke, vet vi så hvordan vi best kan legge til rette for denne prosessen?
Vi kan ikke forvente at en lærer skal kjenne til alle sine kursdeltakeres språk eller deres kulturbakgrunn. Samtidig kan det være en hjelp i læringsprosessen å ha tilgang til noe oversettelse til et språk en som kursdeltaker forstår. På samme måte kan det være en hjelp å knytte det nye en lærer om landet en nå bor i til forhold i landet en tidligere bodde i [at forbinde det, man lærer om opholdslandet til forhold i oprindelseslandet].

Språk- og kulturguider
En Språk- og kulturguide (SKG) har oppgaven med å "oversette" språk og kultur.  Konseptet SKG er utviklet som et verktøy for kursdeltakere og lærere for å få en effektiv læring, et godt læringsmiljø, god kommunikasjon og gjensidig forståelse.
Opplæringen av SKG'er skal sikre god kommunikasjon mellom deltakere og lærer, sikre informasjonsflyt i læringssituasjonen og løse opp uenighet og misforståelser før det utvikler seg til forstyrrende konflikter.
En god atmosfære i klasserommet der du som deltaker vet at du har noen å støtte deg på i tillegg til læreren, kan gjøre det enklere å fortsette læringsprosessen og nå dine mål. Det kan være avgjørende å bli "sett" og å kunne kommunisere hvem du selv er, dine planer, ønsker og mål.
En SKG vet av egen erfaring hva det vil si å lære et språk. De har vært gjennom prosessen og vet hva som kan være vanskelig. Hun eller han, har blitt godt nok kjent med samfunnet og språket til at de kan vise andre vei. De kan til og med bli kalt rollemodeller - rollemodeller som viser at selv om noe er vanskelig behøver det ikke være umulig å oppnå.

Forstår hvordan det er
Turid Sylte fra avisen Vårt Land intervjuet 20.05.07 to deltakere på SKG-kurs. Dilveen F. Hamad Amin sa:
"Det føles så godt når jeg kan hjelpe. Vi har også nylig flyttet til Norge og vi forstår hvordan det er."
Nahla Alsadon, la til:
"Vi forklarer kursdeltakerne hvordan systemet er i Norge. De kan snakke til oss på sitt eget morsmål og si det de ønsker."

SKG - en prosjektbaby
SKG'er ble utviklet og kurset som del av et Grundtvig-prosjekt kalt BRIDGES. Prosjektet var i drift fra 2005 til 2007og ble koordinert av Voksenopplæringsforbundet i Norge. 7 organisasjoner fra Norge, England, Bulgaria og Italia arbeidet sammen i prosjektet og har senere tatt i bruk resultatene fra prosjektet på ulike [forskellige] måter.
Ideen i BRIDGES er at opplæringen av SKG'er kan bli tilpasset og videreutviklet sånn at man en dag også vil få SKG'er spesialisert til å arbeide innen helsevesenet, på offentlige kontorer, eller i firmaer.
I Norge er det AOF Oslo som var ansvarlig for opplæringen av SKGer. Etter prosjektet har dette studieforbundet avholdt flere SKG-kurs for å dekke sitt eget behov for å bruke SKGer på kurs i norsk.
En annen grunn til nye SKG-kurs har vært at mange av deltakerne på norskkursene gjerne vil bli SKG. Oslo kommune har støttet AOF Oslo med et økonomisk bidrag for at de skal kunne bruke SKGer og kanskje spre ideen til andre kurstilbydere. Noen SKGer har altså fått oppdrag på AOF mens andre har fått oppdrag andre steder slik som på en skole der de trengte hjelp med foreldremøter. Av de 16 SKGer som fullførte opplæringen arbeidet 6 på AOF Oslo i 2008-2009.

Arbeidsmuligheter
I tilfellet AOF Oslo og den engelske prosjektpartneren West-Sussex Adult Education Service, resulterte SKG-opplæringen i arbeid enten fulltid eller i form av arbeidsoppdrag. Selv i de tilfeller der det ikke resulterte i arbeid var SKG- opplæringen og arbeidspraksisen de gjennomførte en god måte å vise frem den kompetanse og de ferdigheter innvandrere har som samfunnet trenger.
Kanskje vil arbeid som SKG være motivasjon til å gå videre med annen utdanning å bli for eksempel lærer? Erfaringene knyttet til prosjektet er en god påminnelse til at kursdeltakere ikke bare er de som selv skal lære, men som også ofte er de som kan lære bort [lære fra sig]. Likeså er det en god påminnelse om alle de forskjellige identiteter og roller vi alle har. I en situasjon skal vi selv lære, i andre situasjoner er det vi som skal være lærere og guider.

Gode tilbakemeldingene
Arbeidet prosjektet gjorde i forhold til språk- og kulturguider er knyttet til det mye større arbeidet med å sikre aktiv deltakelse, inkludering og å bygge opp multikulturelle samfunn. Det er vanskelig å bevise effekten av SKG'er. Det sagt, er de i bruk og tilbakemeldingene fra de som er involvert i språklæringen med SKGer er gode:
"Prosjekt SKG betyr mye for mange innvandrere og flyktninger så vel som for deres lærere. De som er involvert får ny kunnskap og nye ferdigheter som de nyter godt av og kan ta i bruk med en gang. Motivasjon og selvtillit er viktige bieffekter som gjør SKGer gode rollemodeller.
Å bruke SKG betyr at læreren får en hjelp det er et stort behov for.  Hun eller han får nå tilgang til hva kursdeltakere med svake språkferdigheter ønsker å si, og deltakerne får god informasjon og støtte." (Barbro Thorvaldsen, lærer AOF Oslo).